"Titania" Norges eldste seilende hekkbåt

Norges eldste seilende hekk båt "Titania" gikk ned utenfor Tønsberg  4.august i sommer, og KTK medlemsbåten Doris overtok hederstittelen, men nå har Gokstad Kystlag hevet båten og vil sette den i stand igjen. Avisklippene er sakset fra Østlendingen sommeren 2001

Falkenberg sin egen historie på under nytt på SSCA sine egne sider

-

Fredrik Denneche gir oss litt av bakgrunnen til disse båtene:

Så til "Titania"

Klipperbauen kom inn i lystseilflåten da man gikk over til å måle båtens lengde i vannlinjen istedenfor langs dekket. Dekkslengden ble nå fri (det var deplasementet som skilte klassene inntil seillengdereglene kom)og ble trukket ut i begge ender ved hjelp av henholdsvis hekk og klipperbau. Jo mer båten krenget, jo lenger ble den  - et fenomen som tør være kjent i meterbåt-miljøet. Slik var det ikke blant de tradisjonelle spissgatterne som inntil da hadde dominert racer-klassen.

Landets første klipperkutter var G(ustav) A(dolf) Sindings "Asra", sjøsatt hos Søren Gudmundsen i 1892. Sinding var rask på labben for båten hadde mye til felles med "Glorianna", bygd i USA året før. Begge hadde lang utoverhengende klipperbau og lang slank hekk. Dette var siste stadium før den skjeformete bau som kom like etterpå, jfr. "Dora" og "Britannia":

Colin Archers klippere var mer alderdommelige med korte overheng og lange kjøler. Resultatet ble store lateralplan så de seilte ikke nevneverdig bedre enn spissgatterne av samme årsklasse.

Archer tegnet flere klippere, enkelte av dem store - 45 til 55 fot. Av dem kan nevnes "Valkyrien", "Fri" og
"Mignon II" (ex"Urania"). Sistnevnte ble bygd i København og eksisterer muligens enda - i Frankrike under navnet "Cutlass". 

"Titania", bygd i 1895, var blant de mindre. 36 fot lang med bredde på 2,85 meter og et seilareal på 99kvm.
Bestiller var den tidligere hvalfangerkaptein Christian Moestue. Han hadde på det tidspunktet slått seg opp som sjokolade-fabrikant. Han solgte båten i 1902.

Båten er bygd på vanlig Archer-vis med doble sagde spant med en ribbe i mellom. Når spantene er doble betyr det at de er sammensatt av to ringer. I bauen er begge ringene av eik, men videre akterover erkun den en ringen av eik. Den andre er av furu. Bordene er klinket fast til fururingene. Antagelig er de spikret til eikeringene. De sistnevnte er forøvrig av litt mindre dimensjoner enn fururingene

Båten seilte i mange år under navnet "Luna" og hadde i etterkrigstiden bermudarigg . Etterhvert bygde man også til et bikkjehus (doghouse) i akterkant av hytta. Klyverbommen forsvant og da Andreas Falkenberg kjøpte båten på 70-tallet, mener jeg den hadde en gammel IOD-rigg. Den så i det hele tatt litt avblomstret ut. På 80-tallet  landsatte Falkenberg båten  på Holmen slipp, der den sto over en sommer eller to. Fikk da ny hytte (kopi av den gamle som nå er arkivert på Norsk Sjøfartsmuseum) og ble ellers fiffet opp i skroget. Nå kom det også på en gaffelrigg med et noe redusert seilareal i forhold til originalen. Båten framsto på fjorden i sin gamle prakt som eneste gjenværende av sin type.

Før forliset var hun landets eldste seilende norskbygde lystbåt med hekk. Ledertrøyen er nå inntil videre overtatt av "Doris", bygd i Farsund i 1901. Forhåpentligvis blir "Titania" å se på fjorden igjen. Men først må Gokstad kystlag bygge henne opp igjen, og det bør bli etter antikvariske retningslinjer. Båten er altfor verdifull til å bli fyllt opp med epoxy.

Hilsen Fredrik