Eier-rekke:

1936-1940: ’ROLLO 4’, Grosserer Ingar Dobloug, Oslo
1940-1960: ’NORA III’, Skipsreder Peter Meyer, Oslo
1960-1992: ’AURORA’,  Byggmästare John Mattson , Stockholm
1992-1999: ’MARIA-MARIA’, Gustav Dietrichson, Bærum
1999-        : ’ROLLO 4’,  Johan Christian Falchenberg, Nesøya

Historikk
I 1935 setter Johan Anker seg nok en gang ned ved sitt tegnebord, for på Doblougs anmodning å konstruere en ny, bedre og enda hurtigere 10 meter R. Tegningene som nå ligger forsvarlig oppbevart i Sjøfartsmuseets magasin viser at alternative dekks- og innredningsløsninger ble vurdert. Den 25. september 1935 signerer Anker en tegning med énkøys-lugar på styrbord side ved masten og et relativt trangt pantry på babord side. Den samme tegning viser to skylights mellom mast og skyveluke med nedgang via leider til en separat akterlugar. 4. oktober foreligger en ny tegning uten lugaren ved masten, til gjengjeld med et romslig pantry med god plass til isskap, matskap, hyller, skuffer og stor benkeplate. Skyveluken er flyttet lenger frem og leideren fører nå ned til et rom i båten mellom salong og akterlugaren med dør og skylight. Det andre skylight plasseres naturlig nok over salongen – mellom skyveluke og mast. Fotografier av båten fra denne tid viser at Dobloug og Anker gikk for denne løsning. Båtens dekkslayout ble således en ren kopi av den tre år eldre 12-meteren ’Vema 3’s.

Første sommer ’Rollo 4’ var på vannet ble den seilt av sin eier til Helsinki for å delta i Nyländska Jaktklubbens 75-års Jubileum. ’Rollo 4’ vant poengpremien i sin klasse, Ingar Dobloug mottok dessuten den finske president Svinhufvuds ærespremie som regattaens beste båt og ”Sjörövarnas” ærespremie for den båt som hadde seilt lengst på egen kjøl for å komme til Finland.

I februar 1940 undertegnet Dobloug salgskontrakt med Skipsreder Peter Meyer og båten går nå inn i en lang fase under navnet ’Nora 3’. Få måneder etter overtagelsen ble som kjent landet involvert i den 2. verdenskrig og det er mest trolig at gamle ’Rollo 4’ får fem hvileår på land i Hankøsundet. Av ukjente grunner ble den verken tatt i bruk av de fremmede makter, heldigvis heller ikke fratatt sin 10 tonn tunge blykjøl.

Ombyggingen 1955-56
Nye trender og stadig stigende interesse for havseilas førte til at regattaer på triangelbane i mer og mindre lukkede farvann med de store meterbåter døde ut. De profesjonelle kuttergastene gikk etter hvert i land og nye krav til båter som kunne klare presset under lengere utenskjærs seilas uansett vær og med lite mannskap tvang seg frem.

I 1955 fikk Cecil Chr. Stephansen i oppdrag av Meyer-familien å utarbeide tegninger og lede ombyggingen av 10 m R, 10 N5 ’Nora 3’ til såkalt havseiler med yavl-rigg. I Seilas nr. 8/1956 skriver Stephansen om ’Nora 3’:

”Som utpreget triangelseilasfartøy var båten relativt spartansk innredet og seilarealet (123,92 kvm) stort for turbruk. Dessuten var den, som de fleste Anker-båter meget logjerrig og tung å holde styr på i frisk bidevind. Eieren ønsket å få en mer anvendlig turbåt og dessuten en båt som kunne brukes i havkappseilas. Da skroget var velholdt og like godt som nytt, ble oppgaven i første rekke å gi det en noe mer hensiktsmessig innredning, redusere seilarealet noe og utforme riggen med havseilas for øye. Samt sørge for en rekke nødvendige arrangementer for å øke sjødyktigheten.”

Båten ble ombygget til yawl. Dens originale mast ble redusert med 1,6 meter til 22,3 m og gjort kutter-rigget med fokk- og klyver-stag. Peter-bom ble montert på ankerspillet. Seilarealet ble redusert med 10 kvm til 114 kvm, hvorav 11 kvm bæres på en mesanmast. I tvers og akterlig vind kunne det også føres et mesanstagseil på 33 kvm og spinnaker på 133 kvm.. Båten fikk den gang sin første motor installert under en opphøyet dirk i rommet mellom akterlugar og salong. For å gi ståhøyde over motoren ble det bygget et tidmessig ”doghouse” med innfelte glassåpninger. I forkant og som en harmonisk forlengelse av dette ”doghouse” ble det bygget en lav hytte med et av de originale skylights som takvindu. For å gi ståhøyde og bedre romfølelse i akterlugaren ble takhøyden hevet ca. 20 cm over båtens dekk.  

’Nora’ fikk nytt massivt teakdekk da det gamle av spruce var helt nedskrapt. Videre ble det satt opp en 120 mm høy fotrekke og båten fikk naturligvis pullpit og perspit, samt rekkestøtter og doble manntau. En del av innredningen ble skiftet ut ved ombyggingen, men i hovedsak ble båtens originale layout under dekk beholdt.

I svensk skjærgård
Bare fire år etter denne omfattende ombyggingen ble båten i 1960 solgt. Byggmästare John Mattson kjøpte båten og seilte den hjem til Stockholm. Han døpte den ’Aurora’ og benyttet den i hovedsak til turbruk med sin familie og gode venner i svensk og finsk skjærgård. Også de danske øer ble besøkt, likeså Sveriges vakre vestkyst og Hankø.

Under Mattson-perioden som skulle bli 32 år lang ble ’Aurora’ holdt godt vedlike av båtens faste kuttergast og en båtbygger som var tilknyttet båten. Båtens motor ble i løpet av denne tiden skiftet ut, flere hundre av de galvaniserte jernboltene ble byttet, ankerspill og vinsjer ble skiftet ut og hydraulisk styring ble installert. Videre ble en lettmetall-bom med rullerev-mekanisme tatt i bruk.

Tilbake i Oslofjorden
Høsten 1992 kjøpte Gustav Dietrichson båten og seilte den hjem til Norge. Båten fikk nå navnet ’Maria-Maria’ oppkalt etter hans datter. Under Dietrichsons eiertid ble bla. følgende arbeider utført på båten: utskiftning av noen bordganger under vannlinjen, installering av ny motor, en betydelig mastereparasjon og oppdatering av stående og løpende rigg.

Båten har siden sommeren 1996 seilt uten mesanmast/seil uten at dette har gått merkbart utover verken balansen eller farten. Videre er pullpit, perspit, rekkestøtter og manntau fjernet for gradvis å bringe båten tilbake til sitt opprinnelige utseende.

Rollo 4
Vinteren 1999 ble båten kjøpt av undertegnede. Jeg ønsket å gi båten tilbake sitt stolte ’Rollo-navn’ og søkte om å få dette godkjent i Skipsregisteret. Det viste seg imidlertid at dette navnet var opptatt av en båt eiet av Møre og Romsdal Fylkesbåter. Ved henvendelse til rederiet viste det seg at denne båten ble solgt en gang på 60-tallet. Etter en stund fikk jeg tak i enken etter vedkommende som kjøpte båten og hun kunne fortelle at denne Rollo var sunket for mange år siden. Det gikk derfor til slutt i orden og båten bærer nå igjen navnet ’ROLLO 4’.

Målet er å gradvis fullføre den ”tilbakebyggingen” som er igangsatt slik at ’ROLLO 4’ får tilbake sin originale dekkslayout med sine flotte linjer, og sin høyreiste rigg.

Før sesongen 2002 ble masten forlenget i toppen og er nå tilbake i opprinnelig lengde slik at toppen av storseilet er 21,0 m over dekk. Masten er totalt  ca. 23,50 meter. Videre har jeg bygget ny bom i oregon pine med lengde 9,30 m og med spesiallagde beslag i polert syrefast stål. Nye seil er sydd og det er lagt spesiell vekt på at seilene skal ha et klassisk utseende. Resultatet ble en løsning med dacron "cross-cut" storseil med smale paneler og en dacron "mitre-cut" fokk., begge med skinnforsterkninger, utenpåliggende taulik, etc.

Om de fire andre ’Rollo’er kan du lese i Gustav Dietrichsons artikkelserie i Klassiske Linjer nr. 3 tom. 7